Key Takeaways
Trend eller tradisjon?: DevOps er ikke lenger en banebrytende trend, men en etablert måte å drive virksomhet på, inngrodd i arbeidsmetodene til både utviklere og IT-fagfolk. Dette markerer utviklingen fra en radikal idé til en vanlig metodikk.
DevOps-filosofien: DevOps representerer en sammensmelting av utvikling og drift for å fremskynde leveransen og forbedre kvaliteten på programvare. Det bygger på en kultur for samarbeid og kontinuerlig utvikling, med mål om å bryte ned tradisjonelle siloer.
Teknologisk utvikling støtter DevOps: Fremveksten av containerisering, skybaserte økosystemer og infrastruktur som kode (IaC) styrket DevOps-bevegelsen og bidro til større smidighet og effektivitet i prosessene for programvareutvikling og -distribusjon.
Sikkerhet får en plass ved bordet: Fremveksten av DevSecOps integrerer sikkerhet i de tidlige fasene av programvareutviklingen og understreker dreiningen mot å prioritere tidlig oppdagelse av sårbarheter for å minimere risiko.
Kultur og verktøy går hånd i hånd: Selv om DevOps har stor nytte av teknologiske fremskritt som kunstig intelligens og maskinlæring, dreier kjernen seg om å fremme en positiv kultur som prioriterer mennesker, samarbeid og kontinuerlig forbedring.
Når slutter en teknologitrend å være en trend og blir ganske enkelt vanlig forretningsdrift?
Vi kunne brukt mye tid på å diskutere akkurat dette vendepunktet – det finnes ikke noe «riktig» svar på spørsmålet. Det holder å si at når en «trend» er godt inne i sitt andre tiår – slik tilfellet er med DevOps-kultur og -praksis – så er det ganske enkelt slik ting blir gjort. (Etter de fleste oppfatninger begynte DevOps å ta sin nåværende form rundt 2007.)
I vår ultimate guide til DevOps definerte vi begrepet slik: «DevOps er et sett med praksiser og filosofier som kombinerer programvareutvikling (Dev) og IT-drift (Ops), med mål om å forkorte livssyklusen for systemutvikling og sørge for kontinuerlig levering med høy programvarekvalitet. Det er en tilnærming som legger vekt på samarbeid, kommunikasjon og integrasjon mellom utviklere og IT-fagfolk.»
I de tidlige fasene hørtes dette merkelig og skremmende ut – til og med radikalt – for enkelte IT-fagfolk. Nå er det så utbredt at det er blitt dagligdags. I CD Foundations rapport om tilstanden for CI/CD sa 83 % av utviklerne at de er involvert i DevOps-relaterte aktiviteter. Det er riktignok ikke alle, men det nærmer seg.
Med det sagt er DevOps – som i like stor grad handler om kultur som om et bestemt sett med verktøy eller prosesser – av natur i kontinuerlig utvikling.
I denne artikkelen ser vi på hvordan vi kom hit – og hvordan DevOps fortsetter å utvikle seg i dag. Først er det viktig å forstå hvorfor DevOps finnes.
Hvorfor er DevOps viktig?
DevOps kombinerer begrepene «utvikling» og «drift» – to veletablerte teknologidomener. Det primære målet med DevOps er å fremme en høy grad av integrasjon mellom disse to viktige komponentene i et IT-system, med hovedvekt på kontinuerlig levering og kvalitetstesting av programvare. Tradisjonelt var disse funksjonene separate og isolerte – noe som førte til flaskehalser, forsinkelser i leveranser, kvalitetsproblemer, ansvarsfraskrivelse (når ting går galt), sikkerhetssvakheter og andre utfordringer.
DevOps – både som begrep, men enda viktigere som kultur og praksis – gjenspeiler behovet for at programvareorganisasjoner bygger og leverer kode raskere og oftere uten å ofre kvalitet, pålitelighet eller sikkerhet.
Slik kom vi hit: DevOps-trender fra fortiden
Den massive veksten i DevOps det siste tiåret eller så falt sammen med flere relaterte teknologitrender som muliggjorde DevOps-praksiser og vokste frem fra DevOps-prinsipper og -kultur. Noen av de viktigste faktorene som førte oss hit, omfatter:
Containerisering: Vi har sett økt bruk av Docker og andre verktøy for programvarecontainerisering, noe som har bidratt til å gjøre applikasjoner flyttbare på tvers av ulike plattformer, for eksempel ulike offentlige og private skyplattformer (inkludert Amazon Web Services, Microsoft Azure og Google Cloud Platform), samt lokal infrastruktur.
Skybasert økosystem: Vi så en kraftig økning i applikasjonsutvikling med utgangspunkt i skyen, noe som sikrer skalerbarheten til infrastruktur og tjenester. For å få plass til hele det skybaserte landskapet på ett sted trenger du en whiteboardtavle på størrelse med en reklameplakat – selv i en nettleser må du sannsynligvis rulle for å se alt!
Cybersikkerhet: Selv om DevOps i utgangspunktet kan ha handlet om tettere samordning av utviklings- og driftsarbeid, synliggjorde det også behovet for å prioritere sikkerhet tidlig i livssyklusen for programvareutvikling (SDLC). DevSecOps vokste frem som en fremtredende trend, der sikkerhet ble integrert i DevOps-pipelinen i stedet for å bli behandlet som en separat enhet. Dette ga blant annet bedre tidlig oppdagelse av sårbarheter, noe som minimerte risikoene og konsekvensene i produksjon.
Infrastruktur som kode (IaC): DevOps gjorde automatisering til en førsteklasses del av IT-miljøer, og denne trenden var særlig tydelig på infrastruktursiden. Infrastrukturforvaltning hadde vanligvis vært en svært manuell og repeterende oppgave, men innføringen av infrastruktur som kode (IaC) ga effektive, pålitelige og repeterbare mekanismer for å administrere infrastrukturen som programvareapplikasjoner kjører på.
Kultur: DevOps har aldri utelukkende handlet om teknologi. Målet var heller å prioritere mennesker og frita dem fra unødvendige belastninger eller frustrasjoner i arbeidet. Som et resultat bidro DevOps til et fornyet fokus på betydningen av en sunn og giftfri arbeidsplasskultur, med vekt på blant annet psykologisk trygghet, skyldfrie etteranalyser, felles insentiver, kontinuerlig forbedring og mer.
Kunstig intelligens og maskinlæring: Selv om store språkmodeller (LLM-er) og generativ kunstig intelligens er svært populære for øyeblikket, er AI/ML absolutt ikke nytt. Maskinlæring har særlig allerede blitt brukt til ting som prediktiv analyse, feildeteksjon og prosessautomatisering i ulike DevOps-sammenhenger.
Have an account? Log In
Aktuelle DevOps-trender
Selv om de fleste av mønstrene ovenfor har vært på plass en god stund, betyr ikke det at DevOps har stagnert. Det ser ut til å være like populært som noen gang – og like etterspurt som noen gang fra et rekrutteringsperspektiv. Et nylig søk etter stillinger som DevOps-ingeniør over hele USA på LinkedIn – én enkelt stillingsbetegnelse blant en mengde potensielt relevante roller – ga nesten 5 000 ledige stillinger.
Etter hvert som DevOps har modnet, har det fortsatt å utvikle seg. La oss se nærmere på fem av de mest synlige måtene DevOps fortsetter å endre seg på.
1. Utbredt bruk av Kubernetes
Etter hvert som bruken av containere skjøt fart, ble det raskt tydelig at DevOps-team trengte en bedre måte å håndtere alt på. Kubernetes kom på banen og ble den ledende standarden innen orkestrering av containere, samt en vanlig plattform (tilgjengelig i mange distribusjoner eller varianter) for team som skal håndtere applikasjonene og infrastrukturen sin.
«Kubernetes og containere gjorde det mulig for team å pakke alle nødvendige miljøer og kjøre koden sin på en standardplattform, slik at driftsteamene bare trenger å bekymre seg for helsen til Kubernetes-plattformen», forteller Vitor Avancini, teknologidirektør i AI- og datakonsulentselskapet Indicium.
Kubernetes tilbyr robust automatisering samt nettverks- og lagringsinfrastruktur for skybaserte arbeidsbelastninger. Det er også det som gjorde ett av de opprinnelige løftene ved containerisering – muligheten til å flytte arbeidsbelastninger mellom miljøer uten i praksis å bygge dem på nytt – mer realistisk: «Det gjorde det enklere for driftsteamet å kopiere og lime inn mange miljøer, siden du ikke trenger ulike miljøer for forskjellige applikasjonsstakker.»
Det bidrar til å forklare hvorfor omtrent to tredjedeler av organisasjonene kjører Kubernetes i produksjon, ifølge Cloud Native Computing Foundations undersøkelse fra 2023, mens ytterligere 18 prosent aktivt vurderer det for produksjonsbruk.
DevOps-verktøy som kan hjelpe: Kubernetes (den rå distribusjonen med åpen kildekode), samt et bredt utvalg av kommersiell og administrert programvare for containerhåndtering.
2. Automatisering er overalt i DevOps
Kubernetes er det fremste eksempelet på en bredere trend som fikk fotfeste i DevOps' tidlige dager: Automatiser alt.
Det som startet som et mem, beveger seg stadig nærmere virkeligheten, i den forstand at automatisering ser ut til å være overalt i DevOps-, CI/CD- og GitOps-pipeliner – fra sikkerhetsskanninger og kvalitetssikringsgjennomganger til bygge- og distribusjonsoppgaver, håndheving av retningslinjer og mye mer. Dette er også tydelig i et svimlende utvalg av automatiseringsverktøy. Noen av dem – nærmere bestemt verktøy med lite eller ingen kode – krever ikke engang programmeringskompetanse.
«Det kan bli rotete med all friheten [DevOps] gir teamene, så verktøy for [automatisering] kan spille en viktig rolle når det gjelder å holde ting organisert og styrt», sier Avancini, og påpeker at IaC-verktøy som Terraform fortsatt spiller en betydelig rolle her.
DevOps-verktøy som kan hjelpe: Terraform, Ansible
Prioritering er en svært vanlig utfordring, og selskaper utsetter ofte kritiske skyoppgaver som databaseoptimalisering og infrastrukturutvikling til senere kvartaler eller til og med til året etter. DevOps-team ønsker å løse disse problemene, men når de setter seg ned, gjør den enorme mengden oppgaver det ofte vanskelig å finne ut hvilke problemer som har størst verdi, og som bør prioriteres først.
Dette er faktisk grunnen til at Zesty utvidet til en plattform som inkluderer handlingsrettet innsikt, slik at selskaper kan prioritere og effektivt gjennomføre de mest verdifulle løsningene først. For å prioritere disse oppgavene effektivt trenger selskaper tydelig innsikt i tids- og finansinvesteringene som kreves. Plattformer som automatiserer disse prosessene, er uvurderlige fordi de muliggjør bedre beslutningstaking og ressursallokering. DevOps-miljøer har blitt stadig mer bevisste på verdien plattformer gir gjennom automatisering, synlighet og handlingsrettede anbefalinger.
3. Mikrotjenestearkitektur er også overalt
Mikrotjenestearkitektur – som i hovedsak innebærer å dele større applikasjoner opp i mindre, separate komponenter som kjører uavhengig av hverandre, samtidig som de fungerer sammen for å utgjøre det større systemet – er ikke nytt. I mange år var imidlertid denne tilnærmingen ikke alltid realistisk for mange organisasjoner.
I dag bruker tre fjerdedeler (74 %) av selskapene mikrotjenester, ifølge Gartner, og nesten alle de øvrige (23 %) planlegger å gjøre det i nær fremtid.
«Mikrotjenester ga team muligheten til å velge sine egne verktøystakker, noe som tidligere krevde at sentrale driftsteam leverte ulike test- og distribusjonsmiljøer til utviklingsteamene», sier Avancini.
Her kan man starte en diskusjon om hva som kom først, fordi mikrotjenestearkitektur passer naturlig for containere og Kubernetes – derfor bidro sannsynligvis modenheten til førstnevnte til utbredelsen av sistnevnte, i likhet med den generelle modningen av skybaserte teknologier og utvikling. (Helt nye eller «nyutviklede»-applikasjoner som bygges i dag, er mer sannsynlig utviklet for skybaserte miljøer, med mikrotjenester som et fremtredende arkitekturalternativ.)
Mikrotjenestearkitektur har også gått hånd i hånd med serverløs databehandling (eller serverløs arkitektur). Dette er separate, men ofte relaterte konsepter – en enkel måte å skille dem på er at mikrotjenester er en arkitektonisk tilnærming til programvaredesign, mens serverløs er en arkitektonisk tilnærming til hvordan programvaren faktisk kjører.
DevOps-verktøy som kan hjelpe: Prometheus, Compass, AWS Fargate
4. Plattformutvikling er den nye DevOps (på en måte)
Greit, overskriften er litt overdrevet – plattformutvikling og DevOps er ulike fagområder, men forholdet mellom dem fortsetter å utvikle seg. Et anekdotisk bevis er at Puppets mangeårige rapport om DevOps-tilstanden hadde undertittelen «Utviklingen av plattformutvikling» i 2024.
Plattformutvikling er fagområdet som går ut på å bygge interne plattformer – med stor vekt på selvbetjening – for å gi utviklere og andre teknologer alt de trenger for å bygge applikasjoner og tjenester. Som med DevOps legges det stor vekt på infrastrukturautomatisering, standardiserte verktøykjeder og arbeidsflyter og så videre. Klargjøring av et utviklings- eller testmiljø bør for eksempel ikke kreve at man sender en forespørsel til et helt separat team for infrastrukturforvaltning.
«[E]n stor trend er plattformutvikling, som vil tilby verktøyene og metodene som gjør at utviklingsteam ikke bare kan utvikle, men også teste, overvåke og rulle tilbake applikasjoner» på en enhetlig og konsistent måte, sier Avancini, uten at de stadig må be driftseksperter om infrastrukturen og tjenestene de trenger for å gjøre dette.
Avancini påpeker at det også skjer en generell dreining i DevOps mot sentraliserte prosesser – noe som først kan virke kontraintuitivt, gitt den organiske utviklingen av mange DevOps-kulturer. Men plattformutvikling kan ses i dette perspektivet: DevOps betyr ikke anarki. Utviklere og andre IT-eksperter trenger fortsatt verktøy, infrastruktur og – ja – sikkerhetsrekkverk.
Du vil også noen ganger se begrepene intern utviklerplattform (IDP) og integrert utviklingsmiljø (IDE) i denne sammenhengen.
DevOps-verktøy som kan hjelpe: Kubernetes, Humanitec
More Articles
5. KI vil få en stadig større rolle i DevOps
Nye KI-applikasjoner – senest representert ved den nye klassen av generative KI-applikasjoner basert på store språkmodeller, som har fanget oppmerksomheten den siste tiden – vil sannsynligvis også finne veien inn i DevOps-prosesser og verktøykjeder. Det finnes til og med et begrep for denne kombinasjonen: AIOps.
Den enkleste måten å tenke på hvor KI vil være nyttig, er kanskje å se på det fra det bredere perspektivet automatisering: Hvis noe kan automatiseres, eller hvis menneskelig intelligens og innsats kan utnyttes på en eller annen måte, kan KI spille en rolle – og vil sannsynligvis gjøre det.
«KI-assistanse vil spille en viktig rolle i DevOps, hovedsakelig innen støtte til kodegjennomgang, analyse av kodekvalitet og sikkerhet, samt automatisk beskrivelse av alle effektene ny kode kan ha når den distribueres», sier Avancini.
Det finnes faktisk en lang liste over mulige bruksområder, og mange av dem dukker fortsatt opp nå. Forvent at utviklerproduktivitet og sikkerhetsautomatisering vil være to av de viktigste satsingsområdene i nær fremtid.
DevOps-verktøy som kan hjelpe: GitHub Copilot
Hovedpoenget
DevOps-kultur og -praksis har bestått tidens prøve – men det betyr ikke at de er statiske. Hva er de nyeste DevOps-trendene i organisasjonen din? Hvor ser du for deg at DevOps vil være på vei de kommende årene? Meld deg på nyhetsbrevet til The CTO Club for flere bransjenyheter og diskusjoner!
