Forbedre programvarekvaliteten med disse eksperttipsene

Programvarekvalitet refererer til hvor godt programvaren oppfyller brukernes behov, fungerer pålitelig og samsvarer med spesifiserte krav, inkludert funksjonalitet, brukervennlighet, sikkerhet og vedlikeholdbarhet. Og det bør være en toppprioritet for CTO-er fordi det direkte påvirker organisasjonens suksess, kundenes tilfredshet og den langsiktige levedyktigheten til organisasjonens teknologiinfrastruktur. 

Sømløs, pålitelig og høytytende programvare har blitt normen. Likevel kan feil, krasj eller dårlige brukeropplevelser raskt skade en bedrifts omdømme. Hvis brukerne støter på problemer, kan de forlate produktet, skrive negative anmeldelser eller bytte til en konkurrent.

Programvarens pålitelighet henger også sammen med tilliten til merkevaren. Programvare av høy kvalitet skaper positive opplevelser og bygger kundelojalitet, mens programvare av lav kvalitet kan svekke tilliten og føre til kundefrafall. Kode av dårlig kvalitet fører ofte til teknisk gjeld – uferdig eller ineffektiv kode som krever hyppig vedlikehold og refaktorering. 

I denne artikkelen deler vi tips for å forbedre programvarekvaliteten, noe som kan være en viktig konkurransefaktor og hjelpe bedrifter med å skille seg ut fra konkurrentene.

2 måter å forbedre programvarekvaliteten på

To effektive måter å forbedre programvarekvaliteten på er innebygd analyse og lavkodeverktøy. Innebygd analyse gir sanntidsinnsikt i applikasjonsytelse, brukeradferd og potensielle problemer, slik at team kan håndtere problemer proaktivt før de påvirker brukerne. 

Ved å integrere datadrevet beslutningstaking i utviklingsprosessen kan utviklere optimalisere funksjoner, styrke sikkerheten og sørge for en bedre brukeropplevelse. 

En av fordelene med lavkodeverktøy er at de kan fremskynde utviklingen ved å tilby forhåndsbygde komponenter og maler som følger beste praksis, noe som reduserer risikoen for feil og forbedrer vedlikeholdbarheten. Disse verktøyene muliggjør også raskere iterasjoner og mer effektivt samarbeid mellom tekniske og ikke-tekniske team, noe som til syvende og sist fører til programvare av høyere kvalitet og med bedre pålitelighet. 

Til sammen gir innebygd analyse og lavkodeplattformer en effektiv tilnærming til å oppnå og opprettholde overlegen programvarekvalitet.

Slik hjelper innebygd analyse

1. Proaktiv oppdagelse av problemer

Innebygd analyse gjør det mulig å spore brukeradferd, ytelsesmålinger og systemfeil i programvaren. Disse dataene kan avdekke mønstre som kan tyde på feil, ytelsesflaskehalser eller andre kvalitetsproblemer før de utvikler seg til større problemer.

En plattform opplever for eksempel sporadiske ytelsesproblemer som er vanskelige å lokalisere fordi de ikke oppstår under bestemte bruksmønstre og ikke umiddelbart kan gjenskapes i testmiljøer. Plattformens utviklingsteam kan implementere innebygd sanntidsanalyse i applikasjonen for å spore brukeradferd, ytelsesmålinger og systemtilstand på nivået for brukerinteraksjoner. Dette vil bidra til å identifisere og løse potensielle ytelsesflaskehalser før de påvirker brukerne i betydelig grad, og forbedre programvarekvaliteten ved å redusere feil og nedetid.

2. Datadrevet beslutningstaking

I stedet for å kun basere seg på subjektive tilbakemeldinger eller gjetting, gir plattformer for innebygd analyse som Reveal konkrete data om programvarens ytelse. Dette hjelper team med å ta informerte beslutninger om hvilke funksjoner som trenger forbedring, eller hvilken teknisk gjeld som må håndteres.

Innebygd analyse kan måle alt fra systemets responstid, serverbelastning og feilrater til brukeradferd som klikk, øktvarighet og konverteringsrater. Disse dataene hjelper team med å ta informerte beslutninger for å forbedre ytelsen, identifisere problemer raskt og optimalisere brukeropplevelsen. 

Den populære musikkstrømmetjenesten Spotify bruker for eksempel innebygd analyse til å overvåke brukerengasjement og programvarens ytelse. Med millioner av aktive brukere som strømmer musikk, er ytelsen til applikasjonen deres – enten den er mobil, for datamaskin eller nettbasert – avgjørende. Selskapet bygget analyseløsninger direkte inn i appen, slik at de kunne spore lastetider, feilrater, brukeropplevelsesmålinger og serverytelse.

3. Kontinuerlig overvåking

Ved å bygge analyser inn i programvaren kan utviklings- og driftsteam kontinuerlig overvåke programvarens ytelse på tvers av ulike miljøer (utvikling, testing, produksjon). Dette sikrer at problemer oppdages i sanntid i stedet for under periodiske gjennomganger eller etter en lansering.

4. Forbedre testing og QA

Analyseverktøy kan spore bruksmønstre og avdekke grenseverdier eller sjelden brukte funksjoner som kanskje ikke testes grundig. Denne innsikten hjelper QA-team med å utforme mer omfattende testtilfeller som dekker alle mulige scenarioer, noe som til syvende og sist forbedrer programvarens stabilitet og kvalitet.

5. Forbedre brukeropplevelsen (UX)

Innebygde analyser gir en dypere forståelse av hvordan brukere samhandler med programvaren. Denne innsikten kan fremheve friksjonspunkter, problemer med brukergrensesnittet og brukeropplevelsen samt områder der brukerne har utfordringer, slik at utviklere kan optimalisere programvaren for en bedre helhetlig opplevelse.

6. Bedre ressursallokering

Analyser kan også avdekke hvilke deler av programvaren som er viktigst for brukerne eller mest utsatt for problemer. Dette bidrar til å prioritere utviklingsarbeidet og fordele ressurser mer effektivt til områder med størst innvirkning på programvarekvaliteten.

7. Raskere tilbakemeldingssløyfer

Ved å integrere analyser direkte i applikasjonen kan team samle inn tilbakemeldinger fra brukerne raskere og forbedre programvaren trinnvis. Med raskere tilbakemeldingssykluser kan team lansere oppdateringer som bedre oppfyller brukernes behov og forbedrer kvaliteten over tid.

En av de største utfordringene utviklere møter når de prøver å implementere en datadrevet tilnærming til programvarekvalitet, er å samle inn, analysere og handle på relevante data på en måte som sømløst integreres i utviklingsarbeidsflyten. 

Data kommer ofte fra ulike systemer – som verktøy for feilsporing (f.eks. Jira), CI/CD-pipelines, verktøy for ytelsesovervåking (f.eks. New Relic), testplattformer (f.eks. Selenium, JUnit) og systemer for tilbakemeldinger fra brukere (f.eks. spørreundersøkelser og supportsaker). Disse systemene integreres ikke alltid godt med hverandre, noe som gjør det vanskelig å få en samlet oversikt over programvarens kvalitet. Nøkkelen er å integrere data sømløst i utviklingsprosessen ved hjelp av innebygde analyser, slik at data fører til informerte beslutninger i stedet for å tilføre kompleksitet.

Lavkodens rolle i forbedringen av programvarekvaliteten

Selv om fordelene med applikasjonsbyggere uten kode blant annet er at de først og fremst er utviklet for å øke utviklingshastigheten ved å gjøre det mulig for brukere å bygge applikasjoner med minimale programmeringskunnskaper, har de også innebygde verktøy og funksjoner som kan forbedre programvarekvaliteten på flere måter:

1. Akselererte utviklingssykluser = raskere oppdagelse av problemer

Lavkodeplattformer gjør det mulig for team å raskt lage prototyper og videreutvikle programvare i ett og samme arbeidsmiljø, slik at de kan arbeide mer effektivt. Dette betyr at feil eller problemer kan oppdages, interessenter kan gi tilbakemeldinger og problemer kan løses tidligere i utviklingssyklusen, noe som reduserer risikoen for at større feil oppstår senere. 

Med raskere byggetider kan du kontinuerlig forbedre programvaren basert på tilbakemeldinger i sanntid, noe som reduserer sannsynligheten for at kvalitetskontroller blir oversett. Ifølge undersøkelsen Undersøkelsen om utfordringer i programvareutvikling fra 2024 sparte fire av ti (43.5 %) utviklere opptil 50 % av tiden sin da de brukte lavkodeverktøy i et prosjekt.

Innen lavkodebasert programvareutvikling kan kvalitet sikres gjennom forhåndsbygde, gjenbrukbare komponenter og automatisert testing. Plattformer som App Builder tilbyr for eksempel et bibliotek med gjenbrukbare komponenter som er forhåndstestet med hensyn til funksjonalitet og sikkerhet. Ved å bruke disse komponentene kan utviklere redusere sannsynligheten for feil og inkonsekvenser i applikasjonen og sikre at kvaliteten opprettholdes. 

I tillegg kan verktøy for automatisert testing som er integrert i lavkodeplattformer, raskt identifisere feil og ytelsesproblemer, slik at man kan gjennomføre raskere iterasjoner uten å ofre kvalitet. Denne kombinasjonen av gjenbrukbare elementer og testrammeverk effektiviserer utviklingsprosessen samtidig som kvalitet prioriteres.

2. Innebygde beste praksiser og maler

Lavkodeplattformer leveres vanligvis med forhåndsbygde maler, komponenter og designmønstre som følger beste praksis for koding, sikkerhet og brukeropplevelse. Disse gjenbrukbare komponentene kan bidra til å redusere feil som ofte oppstår ved egendefinert kode, sikre konsistens, redusere teknisk gjeld og gjøre vedlikehold enklere.

De beste lavkodeverktøyene på markedet inkluderer et bibliotek med gjenbrukbare komponenter. De inneholder kjernefunksjoner for design, prototyping, bruker- og brukervennlighetstesting, funksjoner for automatisering av apputvikling, iterasjon og generering av ren kode. De effektiviserer hele apputviklingssyklusen, fra import av et Figma-design eller oppstart av en ny app fra grunnen av, til konvertering av den til React-, Web Components-, Angular- eller Blazor-kode, slik at appen blir pikselperfekt. 

3. Automatisert testing og kvalitetssikring

Mange lavkodeplattformer inkluderer verktøy for automatisert testing eller integrasjoner som kan kjøre enhetstester, integrasjonstester og brukergrensesnittstester som en del av byggeprosessen. Denne automatiseringen fremskynder ikke bare testsyklusen, men sikrer også at programvaren testes konsekvent og grundig, noe som reduserer risikoen for at feil når produksjonsmiljøet.

Noen utviklere antar at de ikke trenger å investere i grundige QA-prosesser fordi lavkodeplattformer tilbyr automatiserte arbeidsflyter og forhåndsbygde komponenter. Dette kan føre til en antakelse om at plattformens automatiserte testing vil avdekke alle problemer. Selv med automatiserte tester er manuell testing avgjørende for å sikre at applikasjonen fungerer som forventet i virkelige scenarier. Det bør legges vekt på ende-til-ende-testing, ytelsestesting og testing av spesielle grensetilfeller. Utviklere må behandle lavkodeutvikling på samme måte som tradisjonell utvikling og integrere QA-prosesser i arbeidsflyten.

Hvis et team for eksempel bruker en lavkodeplattform til raskt å distribuere en kundeportal uten å gjennomføre omfattende testing etter lanseringen, kan kundene rapportere feil knyttet til navigasjon, ytelse og integrasjon med andre systemer, som ikke ble oppdaget under en rask QA-prosess. Ikke hopp over manuell testing. 

4. Innebygde sikkerhetsfunksjoner

Sikkerhet er et avgjørende aspekt ved programvarekvalitet, og mange lavkodeplattformer har innebygde sikkerhetsfunksjoner som datakryptering, rollebasert tilgangskontroll og samsvar med bransjestandarder (f.eks. GDPR og HIPAA). Disse funksjonene kan bidra til å minimere sårbarheter og sikkerhetsmangler som kan påvirke programvarekvaliteten.

5. Konsistente brukergrensesnitt og brukeropplevelser

Mange lavkodeplattformer tilbyr forhåndsdesignede, responsive komponenter for brukergrensesnittet som sikrer konsistens på tvers av applikasjonen. Ved å standardisere programvarens utseende og følelse bidrar disse plattformene til å forbedre brukervennligheten og brukeropplevelsen. App Builder-programvaren har for eksempel seks forhåndsbygde temaer som gjør det mulig å tilpasse alt fra paneler, stiler og oppsett til typografi og forhåndsbygde temamoduler. De kan også tilpasses slik at de samsvarer med bedriftens merkevare og stil.

Noen lavkodeutviklingsplattformer tilbyr innebygde UX-designkomponenter som er optimalisert for flere plattformer, noe som sikrer en konsekvent brukeropplevelse.

6. Enklere vedlikehold og oppdateringer

Lavkodeplattformer gjør det vanligvis enkelt å oppdatere og vedlikeholde løsninger. Ettersom de abstraherer mye av den underliggende kompleksiteten i kodingen, kan team enklere identifisere og håndtere områder som trenger forbedringer eller utbedringer. Når et problem blir identifisert, kan endringer ofte gjøres raskere og med mindre risiko for å introdusere nye feil.

7. Skalerbarhet og ytelsesforbedringer

Mange moderne lavkodeplattformer er utviklet for å støtte skalerbare applikasjoner og tilbyr funksjoner for ytelsesoptimalisering. Ved å utnytte disse funksjonene kan utviklere bygge applikasjoner med høy ytelse som opprettholder kvaliteten når brukerbelastningen eller datakompleksiteten øker. Lavkodeplattformer inkluderer ofte verktøy for ytelsesovervåking som hjelper med å identifisere flaskehalser og optimalisere ressursbruken.

8. Integrert analyse for kontinuerlig forbedring

Noen lavkodeplattformer har innebygd analyse som gjør det mulig for utviklere og forretningsbrukere å følge med på applikasjonens ytelse, brukeradferd og andre viktige måltall. Disse dataene kan danne grunnlag for beslutninger om fremtidige oppdateringer og forbedringer, og dermed bidra til kontinuerlige kvalitetsforbedringer.

9. Forenklet feilhåndtering og feilsøking

Lavkodeplattformer tilbyr ofte visuelle verktøy for feilsøking som forenkler sporing og løsning av feil. Disse verktøyene gjør det enklere å finne og løse problemer, også for brukere med begrenset erfaring, noe som kan bidra til å forbedre programvarens samlede kvalitet og stabilitet.

Det finnes imidlertid en misforståelse om at forhåndsbygde komponenter alltid er feilfrie og klare for produksjon uten ytterligere validering. Denne antakelsen kan føre til problemer når komponenter ikke oppfyller spesifikke forretningskrav eller integreres sømløst med andre systemer. Gjennomgå og test alltid tredjepartskomponenter. Selv om low-code-plattformer tilbyr gjenbrukbare komponenter, er de kanskje ikke egnet for alle bruksområder. Utviklere bør teste dem grundig i den spesifikke konteksten til applikasjonen sin og sørge for at de oppfyller kravene til ytelse og sikkerhet. 

Hovedpunkter

Utviklere kan føle at de ikke kan introdusere feil eller mangler fordi low-code-plattformer abstraherer bort mye av den tradisjonelle kodingen. Denne misforståelsen kan føre til manglende oppmerksomhet på detaljer innen områder som datavalidering, sikkerhet og brukeropplevelse. Behandle low-code som tradisjonell koding. Ikke anta at automatisering håndterer alt. Fokuser på å sikre dataintegritet, validere brukerinndata og håndtere spesialtilfeller. Selv i low-code-miljøer kan det oppstå problemer hvis grunnleggende prinsipper for programvareutvikling ignoreres.

Programvarekvalitet er grunnleggende for at virksomheten skal lykkes. Innebygd analyse og low-code-verktøy bidrar til å bygge bro mellom tekniske og ikke-tekniske team, noe som fører til bedre samarbeid og programvarekvalitet. Ved å gjøre programvarekvalitet til en høy prioritet hjelper CTO-er organisasjonene sine med å unngå kostbare feil, redusere risiko og levere bedre produkter som oppfyller brukernes behov og fremmer vekst. 

Til syvende og sist handler fokus på programvarekvalitet ikke bare om kode; det handler om å støtte de bredere forretningsmålene knyttet til smidighet, pålitelighet og bærekraftig innovasjon.

Abonner på nyhetsbrevet til The CTO Club for flere tips, verktøy og anbefalte fremgangsmåter innen programvarekvalitet.