Beste praksis for kvalitetsstyring av programvare

Innen programvareutvikling er det avgjørende å levere produkter og tjenester av høy kvalitet. For å oppnå dette må organisasjoner ta i bruk robuste metoder for kvalitetsstyring av programvare.

Denne artikkelen utforsker beste praksis for kvalitetsstyring av programvare, med fokus på grunnleggende prinsipper og strategier som hjelper organisasjoner med å utvikle pålitelige, sikre og brukerorienterte programvareløsninger. Ved å følge denne beste praksisen kan organisasjoner forbedre livssyklusen for programvareutvikling, redusere risikoer og til syvende og sist levere bedre programvareprodukter til kundene sine.

Hva er kvalitetsstyring av programvare? 

Innen programvareutvikling og outsourcing av programvare er kvalitetsstyring av programvare, eller SQM, en viktig prosess. Den omfatter en rekke metoder og teknikker som er utformet for å sikre at programvareprodukter oppfyller forhåndsdefinerte kriterier, samsvarer med kundens spesifikasjoner og gir gode resultater. Gjennom hele programvarens livssyklus er SQM en proaktiv strategi som starter før utviklingsfasen.

Målet med prosessen for kvalitetsstyring av programvare er å skape og opprettholde programvarekvalitet, slik at du kan garantere at løsningen din oppfyller alle forventede kvalitetsstandarder som kunden har fastsatt, samtidig som nødvendige regulatoriske krav og utviklingskriterier tas i betraktning.

Kvalitetsstyring av programvare består av tre hovedområder: programvaretesting, kvalitetssikring og kvalitetskontroll.

Programvaretesting

Testing er hovedsakelig prosessen med å identifisere og løse feil i programvarens kildekode og evaluere produktets generelle ytelse, sikkerhet, kompatibilitet og brukervennlighet. Basert på metoden som brukes i programvareutviklingssyklusen, er dette en målrettet oppgave som testingeniører utfører enten i den angitte testfasen eller samtidig med utviklingsprosessen.

Enhetstesting, integrasjonstesting og akseptansetesting utført av brukere er bare noen eksempler på de ulike stadiene som testaktivitetene omfatter. Programvareutviklere og testere kan finne og løse problemer gjennom grundig testing, slik at det ferdige produktet oppfyller kundenes forventninger.

Kvalitetssikring

QA er en systematisk prosess for kvalitetsstyring som vurderer om et produkt eller en tjeneste vil oppfylle kundens behov og krav. Det primære målet med kvalitetssikring er å etablere og opprettholde standardene som kreves for å skape pålitelige produkter. Ved å implementere et effektivt kvalitetssikringssystem kan du øke arbeidseffektiviteten og styrke kundens tillit.

Kvalitetssikring (QA) er avgjørende for tidlig oppdagelse og forebygging av produktfeil. De viktigste aktivitetene omfatter:

• utvikling av kvalitetsstandarder og prosedyrer
• opprettelse av regler som skal følges gjennom hele utviklingsprosessen
• opprettelse av måleparametere
• gjennomgang og endring av prosesser for å forbedre dem

Programvareutviklere, QA-ingeniører, forretningsanalytikere (BA-er) og andre interne spesialister kan alle være involvert i QA-prosessen. Hovedmålet er å skape et miljø som sikrer utvikling av produkter av høy kvalitet og dermed bygger kundens tillit.

Kvalitetskontroll (QC)

QC vurderer programvareproduktets kvalitet mens det utvikles. Å finne og håndtere avvik fra de fastsatte standardene og kundenes krav innebærer systematiske valideringer og inspeksjoner. Kvalitetskontroll (QC) omfatter kodegjennomganger, programvaretesting og inspeksjoner for å sikre at programvaren oppfyller kravene og fungerer som tiltenkt.

Kort sagt er kvalitetssikring en samling metoder som er utformet for å unngå feil og garantere kvalitet. Kvalitetskontroll er en samling metoder som er utformet for å finne mangler og problemer i produktene før de leveres til sluttforbrukerne. Testing er én av metodene for å finne feil og mangler i programvaren.

Dette bør og ikke bør gjøres innen kvalitetsstyring av programvare

Bør gjøres: Implementer kontinuerlig testing og integrasjon

Kontinuerlig testing er en metode der appene testes i hvert stadium av livssyklusen for programvareutvikling (SDLC). Hovedmålet er å forbedre programvarekvaliteten og utviklingseffektiviteten i prosessen for kontinuerlig levering. Noen fordeler med kontinuerlig testing er:

• Bedre hastighet: Smidig utvikling og DevOps er dynamiske metoder der kontinuerlig testing er avgjørende fordi det fremskynder produktleveringen. Raskere taktikker for å komme på markedet (GTM) er én måte denne akselerasjonen kan forbedre bedriftsprosessene på.
• Forbedret kodekvalitet: Kontinuerlig testing hever kodestandardene ved å identifisere feil tidlig i utviklingssyklusen, noe som reduserer sannsynligheten for feil.
• Kostnadseffektivitet: Kontinuerlig testing søker å redusere kostnadene ved å redusere antallet feil som kommer i produksjon, og ved å heve standarden for kodekvalitet.
• Økt sikkerhet: Takket være kontinuerlig testing beskyttes applikasjoner mot uforutsette endringer og sikkerhetsrisikoer før, under og etter utrulling.
• Forbedret kommunikasjon i teamet: Graden av samarbeid som er nødvendig for vellykket kontinuerlig testing, hjelper ikke bare teamene med å finne problemer raskere, men også med å samordne seg bedre med hverandres overordnede mål, som inkluderer brukeropplevelse og forretningsmål.
• Standarder for kvalitetssikring: Kvalitetssikringsteamet holdes på et høyt nivå gjennom kontinuerlig testing, noe som garanterer at de tidlige investeringene i blant annet testautomatisering gir resultater.

Ikke gjør dette: Pek ut syndebukker for programvarefeil

Kvalitet, både i programvare og generelt, er alles ansvar. Når det oppstår en feil i applikasjonen, er det derfor ikke nyttig å lete etter personen som er ansvarlig for å ha skapt den (eller ikke oppdaget den under testingen). Dette er i stedet et tidspunkt da alle teammedlemmene bør samarbeide om å løse feilen og forhindre at en lignende situasjon oppstår.

Utviklingsteamet kan for eksempel forbedre testdekningen for enhets- og integrasjonstester. QA-teamet kan på sin side undersøke hvorfor testtilfellene ikke avdekket en feil, og forbedre teststrategien for å sikre bedre dekning under både automatisert og manuell testing.

Ikke gjør dette: Overse dokumentasjonen

Dokumentasjonen bør ikke overses. Den registrerer testprosessen og dokumenterer testplaner, testtilfeller og testresultater. Godt dokumenterte testprosedyrer gjør testaktivitetene transparente, sporbare og konsistente. Det legger også til rette for bedre samarbeid mellom teammedlemmene og forbedrer kommunikasjonen med interessenter.

Dokumentasjonen kan fungere som en referanse for fremtidige testsykluser eller når man støter på problemer i programvaren. Ved å opprettholde grundig dokumentasjon kan organisasjoner forbedre effektiviteten, nøyaktigheten og påliteligheten i testarbeidet, noe som fører til bedre kvalitet i programvareutviklingen og til syvende og sist en bedre brukeropplevelse.

Gjør dette: Fokuser på brukeropplevelse og tilbakemeldinger

Kundetilfredshet bør være en av de viktigste prioriteringene i ethvert prosjekt. For å sikre at sluttproduktet innfrir forventningene kan du innhente tilbakemeldinger fra brukerne ved å gjennomføre brukervennlighetstesting eller bruke programvare for administrasjon av betatesting til å rekruttere og administrere en gruppe betatestere. Samle regelmessig inn og gjennomgå tilbakemeldinger fra brukerne ved å gjennomføre spørreundersøkelser, overvåke anmeldelser på nettet eller gjennomføre fokusgrupper. Bruk flere metoder for å samle inn tilbakemeldinger og identifisere trender eller vanlige problemer blant ulike segmenter av målgruppen.

Både kvalitative og kvantitative tilbakemeldinger fra brukerne er mulige – kvalitative tilbakemeldinger er basert på synspunkter og oppfatninger, mens kvantitative tilbakemeldinger er basert på numeriske data og måleverdier.

Å innarbeide tilbakemeldinger fra brukerne i kvalitetssikringsprosessen innebærer flere trinn. Det første trinnet er å samle inn tilbakemeldinger fra brukerne gjennom spørreundersøkelser, fokusgrupper, brukervennlighetstesting eller anmeldelser på nettet. Det er også viktig å analysere og prioritere tilbakemeldingene og vurdere gjennomførbarheten og ressursene som kreves. Vurder å innarbeide disse tilbakemeldingene i testplanen og involvere utviklingsteamet. Testteamet kan validere endringer eller nye funksjoner basert på tilbakemeldinger fra brukerne gjennom brukervennlighetstesting eller spørreundersøkelser. 

Ikke gjør dette: Ignorer teknisk gjeld

Teknisk gjeld, noen ganger omtalt som teknologisk gjeld eller kodegjeld, er et begrep som beskriver resultatene av aktiviteter utviklingsteam gjennomfører for å fremskynde leveringen av et prosjekt eller en funksjonalitet som til slutt krever refaktorering. Med andre ord er det resultatet av å prioritere rask levering fremfor kvalitetskode.

Å ignorere teknisk gjeld og utsette å gjøre opp for den kan føre til høyere kostnader, reduserte inntekter og salg samt lavere kundetilfredshet og kundelojalitet. Det kan også redusere teamets produksjon, øke faren for cybersikkerhetsangrep og gjøre det vanskeligere for en virksomhet å utvikle seg og forbli fleksibel. 

Virksomheter må prioritere håndtering av teknisk gjeld på bakgrunn av disse konsekvensene. Selskaper kan håndtere teknisk gjeld effektivt og redusere innvirkningen på driften ved å identifisere og prioritere teknisk gjeld, investere i verktøy for kontinuerlig integrasjon, dyrke en kvalitetskultur, jevnlig vurdere teknisk gjeld og finne den rette balansen mellom kortsiktige og langsiktige mål. 

Virksomheter bør sørge for at de leverer varer av høy kvalitet, tilbyr en førsteklasses kundeopplevelse, opprettholder teamets produktivitet, reduserer cybersikkerhetstrusler og planlegger for fremtiden ved å prioritere håndteringen av teknisk gjeld. 

Gjør: Prioriter sikkerhet og samsvar

Som QA-leder kan det være utfordrende å balansere testhastighet med risikoreduksjon og samtidig overholde nye forskrifter. Testteamene bør prioritere datasamsvar og sikkerhet for å sikre trygg skalering. Start med å implementere tilnærminger basert på sikkerhet eller personvern fra utformingen av, i samarbeid med arkitektur-, utviklings- og andre interessenter. Vurder grunnleggende datakrav som kryptering, perimeterkontroll, oppdagelse av sikkerhetsbrudd, dokumentasjon av samsvar og revisjon av testplanen. 

For modne produkter bør du fokusere på testing av vanlige brukstilfeller, som operativsystemspesifikke forhold, administrativ tilgang, enkel pålogging, passordkompleksitet og brukerkontroller.

For å sikre et vellykket samarbeid mellom test- og utviklingsteamene er det viktig å involvere QA fra begynnelsen. Dette bidrar til å unngå arbeid i motstridende retninger og reduserer behovet for direkte brukerinvolvering senere. Ved å bygge personvern- og sikkerhetssamsvar inn i testtilfellene kan arbeidet effektiviseres og regulatoriske revisjoner forenkles. Et teststyringssystem som integreres med verktøy for utvikling og produktplanlegging, kan bidra til å holde alle team samordnet.

Ikke: Hopp over støtte etter lansering

Selv om teamet kan føle lettelse etter lanseringen, er arbeidet ennå ikke ferdig. Appens pålitelighet må sikres gjennom løpende vedlikehold og støtte. En metodisk tilnærming til støtte etter utviklingen kan ha betydelig innvirkning. 

Husk at programvarevedlikehold ikke er begrenset til fasen som følger etter utviklingen. I tillegg til å sikre at programmet er feilfritt under utviklingen, må utviklingsteamene også sørge for at det er skalerbart og sikkert. Hvis de ikke fortsetter å forbedre programmet med nye funksjoner og feilrettinger, kan det bli utdatert før det i det hele tatt lanseres.

Det finnes fire typer programvarevedlikehold: korrigerende, adaptivt, perfektivt og forebyggende. 

• Korrigerende vedlikehold innebærer å holde en applikasjon i drift.
• Adaptivt vedlikehold tilpasses endringer i miljøet, som maskinvareoppgraderinger, oppdateringer av operativsystemet og sikkerhetspolicyer. 
• Perfektivt vedlikehold utvikler seg i takt med brukernes preferanser og fjerner overflødig funksjonalitet. 
• Forebyggende vedlikehold gjør mindre justeringer for å sikre at programvareapplikasjoner fungerer lenger.

Gjør: Bruk lavkode der det føles riktig

De siste årene har det pågått en betydelig debatt om hvorvidt lavkode- eller no-kodeløsninger er verdt bryet ved automatisert testing. Fordelen med lavkodeverktøy er at de vanligvis krever ingen eller svært lite programmeringskunnskap fra testteamet, og hovedsakelig baserer seg på fremgangsmåter for opptak og avspilling.

Lavkodeverktøy for automatisert testing kan være nyttige for virksomheter på alle nivåer, inkludert virksomheter med begrenset kodeerfaring og programvareutviklere som programmerer med kode. Disse verktøyene reduserer behovet for kodeerfaring og erstatter manuelle testprosesser med automatiserte prosesser. Dette gjør det mulig for testere å fokusere på innovasjon og testing som krever menneskelig tilsyn, for eksempel utforskende testing. Lavkodeløsninger for testing gjør det mulig for brukere å generere testskript raskt, kjøre tester på flere applikasjoner, øke testdekningen og utføre regresjonstesting og ende-til-ende-testing raskere.

Ikke: Hold interessentene i mørket

Interessentene bør involveres aktivt og holdes informert gjennom hele programvareutviklingsprosessen. For det første bør de ha en tydelig forståelse av prosjektets mål, omfang og hensikt helt fra begynnelsen. Ved å involvere dem i de innledende fasene av SDLC, som innsamling og analyse av krav, kan interessentene bidra med innsikt og være med på å forme prosjektets retning. Dette sikrer at forventningene deres er samstemt med utviklingsteamet, og forhindrer misforståelser eller ukontrollert utvidelse av omfanget senere.

For det andre er regelmessig og åpen kommunikasjon avgjørende for å holde interessentene informert om prosjektets fremdrift. Rettidige oppdateringer, fremdriftsrapporter og regelmessig planlagte møter eller demonstrasjoner sikrer at interessentene får et tydelig bilde av hvordan utviklingen går. Dette gjør det mulig for dem å gi tilbakemeldinger, ta opp bekymringer og ta informerte beslutninger gjennom hele SDLC.

Beste praksis for implementering av kvalitetsstyring

Prosessen for programvarekvalitetsstyring kan gå gjennom flere faser før den når modenhet.

Praksis 1: Implementer et kvalitetsstyringsprogram for hele virksomheten

Alle kvalitetsfokuserte aktiviteter dekkes av programvarekvalitetsstyring. Mens kvalitetssikring har som mål å forbedre prosedyrene slik at feil forebygges i stedet for å rettes i etterkant, er kvalitetskontroll mer prosessorientert. Den garanterer at programvaren oppfyller alle forventede bruker- og forretningskriterier.

Fastsett tydelige prosessretningslinjer som prosjektteamene skal følge og overvåke. Dette betyr ikke at dere må gjennomgå hele organisasjonsstrukturen på nytt. Det som kan være nyttig, er å etablere et kompetansesenter for testing som spiller en sentral rolle i utformingen av en omfattende kvalitetsstrategi. Her tas beslutninger om ansettelse og kompetanseheving av menneskelige ressurser, utvikling av overordnede KPI-er og opprettelse av en standardmal for kvalitetsstyringsprosessen som kan følges for å oppnå en høy grad av testmodenhet.

Praksis 2: Bruk testautomatisering

Integrering av testautomatisering er en spillvender for en effektiv prosess for programvarekvalitetsstyring. Sentralt i dette står verktøy for automatisert testing, som gir høy hastighet, nøyaktighet og konsistens i testingen. Ved å automatisere repetitive og tidkrevende tester kan teamene konsentrere seg mer om komplekse aspekter av kvalitetssikringen som har høy verdi.

Automatisering effektiviserer ikke bare testprosessen, men forbedrer også programvarens generelle pålitelighet og robusthet. Den sikrer kontinuerlig testing gjennom hele utviklingslivssyklusen, muliggjør tidlig oppdagelse av feil og bidrar betydelig til kvaliteten på det endelige produktet.

Mange testtyper egner seg godt for automatisering, fra funksjonell til ikke-funksjonell testing. Dette omfatter blant annet ytelsestesting, tilgjengelighetstesting og kompatibilitetstesting.

Praksis 3: Vurder smidige testprosesser

Det primære målet i enhver programvarekvalitetsprosess er å oppdage feil tidlig. Jo senere en feil oppdages i programvareutviklingsprosessen, desto dyrere blir den å utbedre. Smidige teststyringsverktøy er en kritisk komponent, og testing gjennomføres ofte i samarbeid mellom utviklings- og QA-teamene – i trinnvise faser – for å oppdage feil tidligere og forbedre den overordnede kvaliteten på programvaren.

Programvarekvalitetsstyring er forankret i etterlevelse av etablerte standarder, omfattende testing og en strategisk tilnærming. Ved å ta i bruk internasjonalt anerkjente standarder og fokusere på kvalitetssikring, planlegging og kontroll kan organisasjoner systematisk sikre at programvaren samsvarer med brukernes forventninger og bransjens normer. En grundig kvalitetsstyringsstrategi innebærer en balansert kombinasjon av forebyggende og korrigerende tiltak samt en forpliktelse til kontinuerlig forbedring.

Praksis 4: Bruk måleverdier og KPI-er effektivt

En kvantitativ vurdering av programmet er ofte nødvendig, på samme måte som innen alle vitenskapelige og tekniske fagområder. Disse måleverdiene er særlig nyttige for å vurdere programvarens kvalitet og brukes i mange ulike sammenhenger, blant annet til planlegging og optimalisering av ytelsen.

Noen viktige måleverdier som er nyttige i testprosessen, er:

• Testdekning: Dette er en måleverdi som angir prosentandelen av en applikasjon som verifiseres av eksisterende tester. Den kan beregnes ved hjelp av to formler: testgjennomføring og kravdekning. Testgjennomføring fastslår antallet tester som allerede er kjørt, og det totale antallet tester som skal kjøres. Kravdekning beregner antallet krav som dekkes av eksisterende tester, samt det totale antallet krav. 
• Feil per krav: Dette kan også være nyttig for å overvåke antallet feil som oppstår i tester som dekker hvert krav. Det kan avdekke om enkelte krav innebærer større risiko enn andre, og om kravet kanskje ikke kan settes i produksjon på en realistisk måte i sin nåværende tilstand.
• Testkostnad: QA-teamene må holde oversikt over utgiftene sine for å kunne begrunne budsjettene. Det er to hovedtall å ta hensyn til: de totale kostnadene som er avsatt til testing, og de faktiske kostnadene ved testing. Kostnaden for testing per krav, per testtime og per testtilfelle kan beregnes. 
• Kostnad per feilretting: Dette betyr beløpet som brukes på å få hver feil rettet av en utvikler, medregnet utviklerens timesats og kostnaden ved å teste hver feilretting. Disse beregningene kan måtte justeres i den virkelige verden, der krav og feil ikke nødvendigvis er like.
• Testtilfellenes effektivitet: Det er viktig å holde oversikt over status for testgjennomføringen for å rapportere daglig eller ukentlig fremdrift og effektivitet nøyaktig. Visuelle hjelpemidler som stolpediagrammer eller sektordiagrammer kan gjøre rapporteringen enklere. 
• Feil per programvareendring: Denne måleverdien kan brukes til å lage kvalifiserte prognoser for hvilke feil som kan forventes ved hver endring. Fordelingen av feil over tid bidrar til å identifisere hvilke områder som trenger mer oppmerksomhet, og kategoriseringer som årsak, modul, alvorlighetsgrad og plattform kan være nyttige.

Verktøy og teknologier for kvalitetsstyring

For å sikre at programvarens kvalitet oppfyller forventningene, må de riktige verktøyene og metodikkene brukes. Disse verktøyene har mange bruksområder, fra planlegging og utvikling til gjennomføring, overvåking og rapportering av SQA-prosedyrer og -resultater. De kan for eksempel automatisere tidkrevende prosesser som testing, undersøking og validering av programmet. De kan også gi umiddelbare tilbakemeldinger på programmets funksjonalitet og kvalitet, bidra til å finne feil eller mangler før de påvirker brukerne, sikre overholdelse av regler og bransjestandarder samt forbedre samarbeid og kommunikasjon med interessenter og kunder.

Viktige verktøy innen kvalitetsstyring

Nedenfor finner du en ikke-uttømmende sjekkliste over verktøy du bør vurdere i programvaretestingsprosessen:

• Prosjektstyringsverktøy: Verktøy som Jira eller Trello er høyt vurdert for prosjektstyring, særlig ved arbeid med smidige metoder som SCRUM eller KANBAN.
• Verktøy for feilsporing: Bruk et spesialisert verktøy til å spore feil for bedre sporbarhet. Noen ganger kan disse verktøyene overlappe med prosjektstyringsverktøyene (som Jira).
• Verktøy for håndtering av testtilfeller: Svært nyttige for å forbedre testprosessene, slik at testteamet bedre kan planlegge innsatsen, utarbeide planer for regresjonstesting og generere verdifulle rapporter og måledata.
• Verktøy for automatisert testing: Brukes til enhetstesting, integrasjonstesting (eller API-testing) og UI-testing. De kan brukes til funksjonell testing og ikke-funksjonell testing, for eksempel ytelsestesting eller tilgjengelighetstesting.
• Verktøy for kontinuerlig integrasjon og levering (CI/CD): Bidrar til versjonskontroll, kodegjennomganger, automatisering av bygging og testing, automatisering av utrulling og overvåking. Noen CI/CD-verktøy er CircleCI, Travis CI, GitHub Actions, GitLab CI/CD og Azure DevOps.

Slik velger du de riktige verktøyene for teamet ditt

En av de største utfordringene er å avgjøre hvilket verktøy som er best for teamet. Mange faktorer bør vurderes før verktøyet integreres. Viktige punkter å ta hensyn til:

• Hva er prosjektets krav? Begynn med å liste opp prosjektkravene og problemene du ønsker å løse med testverktøyet. Still spørsmål om applikasjonens programmeringsspråk, hvilken type applikasjon som skal testes, og om du trenger testing på tvers av enheter eller nettlesere. For nettapplikasjoner bør du notere nettleserne som støttes; for mobilapper bør du liste opp de kompatible mobile operativsystemene, og for skrivebordsapper bør du liste opp plattformene som kreves.
• Hvordan er læringskurven? Særlig når det gjelder automatiseringsverktøy, er det viktig å vurdere teamets ferdigheter og erfaringsnivå. Hvis teamet ditt ikke har tidligere erfaring med programvaretesting, bør du se etter et verktøy som tilbyr omfattende opplæringsressurser eller veiledninger. Sørg også for at det valgte verktøyet ikke krever ytterligere teknisk kompetanse utover det teamet allerede har.
• Kan det forbedre samarbeidet i teamet? For å sikre vellykkede testsykluser er det avgjørende å velge et verktøy som legger til rette for effektivt samarbeid og god kommunikasjon mellom team på ulike steder eller i ulike avdelinger. Se etter verktøy som tilbyr rapportering i sanntid og automatiske varsler, slik at alle holdes oppdatert om prosjektets fremdrift.

Viktigste punkter

Kvalitetsstyring er viktig i programvareutviklingsprosessen fordi det gjør det mulig å levere programvare av høy kvalitet. Ved å følge beste praksis kan teamet og interessentene opprettholde god kommunikasjon, noe som fører til bedre forståelse av kravene og bedre QA-aktiviteter. 

De riktige verktøyene og rammeverkene kan også forbedre test- (og utviklings-)prosessene. Dette betyr et mer produktivt team, kortere tid til markedet, mer fornøyde sluttbrukere og selvfølgelig høyere inntekter.

Kontinuerlig læring hjelper fagfolk med å holde seg oppdatert og konkurransedyktige i næringslivet. Organisasjoner må prioritere kontinuerlig læring, noe som igjen fører til forbedrede prosesser og resultater.

Hvis denne artikkelen besvarer noen av spørsmålene dine om kvalitetsstyring og testing, kan du abonnere på QA Leads nyhetsbrev for å få flere innsikter fra ekspertene våre.