Hvis du har brukt noe tid på å luske rundt på teknologisiden av LinkedIn i det siste, har du sannsynligvis støtt på det stadig mer høylytte konseptet «vibe-koding». For de uinnvidde er «vibe-koding» når utviklere (og ikke-utviklere, for å være ærlig) bruker KI-ledetekster og intuitive «vibber» til å snekre sammen kode, i stedet for tradisjonelle, møysommelige linje-for-linje-metoder.
Det høres enten ut som teknologibransjens nyeste mirakel eller den kleineste trenden siden NFT-er dukket opp i LinkedIn-biografier.
Saken for å vibe hardt
Den raske suksessen til vibe-kodede prosjekter, som den ikke-tekniske personen som bygde og lanserte en KI-generert app på 100 000 linjer med lønnsomhet i løpet av noen uker, eller Workcade, en spillifisert produktivitetsapp for oppgavelister med hundrevis av brukere den første uken, tyder på at det kan finnes substans bak hypen.
Men der det finnes vibber, finnes det også ... kaos.
Have an account? Log In
Bare dårlige vibber
Vibe-koding ser ut til å ha et sikkerhetsproblem. Tenk på den ikke-tekniske gründeren Leo Jr., som red på bølgen av vibe-koding, bygde og lanserte appen sin helt åpent – og raskt gikk med overskudd.
Han er grunnleggeren av Enrichlead – et verktøy som samler inn IP-adresser og bruker en LLM til å generere salgsemner. Leo bygde hele appen ved hjelp av Cursor og erklærte stolt: «Ingen håndskrevet kode. KI er ikke lenger bare en assistent – den er byggeren. Du kan klage over det, eller du kan begynne å bygge.»
Internett valgte naturligvis vold.
Innen 48 timer strømmet hackere til. Abonnementer ble omgått. Kostnadene skjøt i været. LLM-en begynte å hallusinere frem salgsdata fra løse luften. Leo la ut et SOS på Twitter: «folkens, jeg er under angrep … tilfeldige ting skjer.» Og så kom poenget: «Jeg er ikke teknisk, så dette tar lengre tid enn vanlig å finne ut av.»
For å bruke Enrichlead installerer brukerne et JavaScript-utdrag som samler inn IP-adresser. LLM-en prøver å gjøre dette om til salgsemner. Den har sjelden nok å jobbe med, så den finner ganske enkelt på ting. Leo, som alltid er optimistisk, insisterer: «Det fungerer jo.»
Nå sier han at han lærer seg å kode. «På den harde måten,» selvsagt.
Så her er spørsmålet til moderne CTO-er: Er vibe-koding en innovativ snarvei – eller manifesterer vi alle bare feil med en bedre brukeropplevelse?
La oss gå gjennom når du bør omfavne vibbene, og når du bør unngå dem.
Hva er den heteste sladderen?
DevOps-veteranen David Beale legger ikke skjul på entusiasmen sin for denne trenden. Som han hevder, har vi «vibe-kodet» i årevis:
«Kopiert og limt inn fra Stack Overflow, GitHub Gists, Reddit-tråder, Slack-samtaler, Hacker News-kommentarer – hva enn som skal til. Dyktige ingeniører memorerer ikke – de løser problemer. De søker, gjenkjenner mønstre, tilpasser seg og bygger. Ledeteksten er bare den neste utviklingen av noe som alltid har vært der.»
Standpunktet hans er ikke uten berettigelse. KI-drevet vibe-koding kan faktisk bli en viktig akselerator i CTO-ens verktøykasse. KI-generert kode kan redusere det monotone slitet og frigjøre utviklere til strategiske aktiviteter med høy verdi.
Steven Donaghy, teknisk leder i Microsoft, går enda lenger:
«KI er som alkohol. Den forsterker det du allerede er. Hvis du er en dyktig koder, gjør den deg bedre. Hvis du er elendig, blir resultatet enda verre.»
For Donaghy utmerker vibe-koding seg på to kritiske tidspunkter – i starten og på slutten av prosjekter. Tidlig hjelper KI med å komme seg gjennom analyselammelse. På slutten er den svært god til å utnytte raffinerte eksempler for å fremskynde nytt arbeid.
Kort sagt lar vibe-koding på sitt beste dyktige team lage prototyper, innovere og levere verdi raskere. Fra dette perspektivet gir KI ganske enkelt en etablert praksis ekstra kraft.
Men vent litt, vibbene kan være feil
Før du finner frem krystallene og begynner å manifestere funksjoner inn i tilværelsen, vent litt.
Som Slalom-direktør Adam D’Angelo gjennomtenkt påpeker, er ikke vibe-koding uten betydelige ulemper. Han trekker frem reelle, pragmatiske risikoer som CTO-er må ta hensyn til:
«Sikkerhetssårbarheter er en viktig bekymring. LLM-er kan utilsiktet generere kode som er sårbar for injeksjonsangrep, skripting på tvers av nettsteder (XSS) og autentiseringsfeil.»
D’Angelo fremhever flere utfordringer, blant annet problemer med «vedlikehold» på grunn av uensartede kodestandarder, «opphopning av teknisk gjeld» og komplekse «revisjonsutfordringer», særlig i sterkt regulerte bransjer som helsevesen og finans.
Han advarer også om potensielt alvorlige juridiske konsekvenser og konsekvenser for etterlevelse:
«LLM-er kan generere kode som inneholder åpen kildekode-biblioteker med inkompatible lisenser ... organisasjoner må sørge for at de overholder bransjespesifikke forskrifter.»
I tillegg kan overdrevent stor avhengighet hemme teamets evne til å forstå og feilsøke problemer på egen hånd, noe som fører til det D’Angelo treffende kaller «innlært hjelpeløshet».
Au. Plutselig virker ikke vibe-koding fullt så lekent.
Ignorerer vi «vibe-gjelden»?
Til tross for sin intuitive sjarm innebærer vibe-koding reelle risikoer. De viktigste er teknisk gjeld og skjult kompleksitet, som blir synlige når den innledende «gode vibben» forsvinner. Mellomfasene i programvareprosjekter krever grundig arkitektur og strenge gjennomganger – områder der vibe-koding ofte kommer til kort.
Jeg lo virkelig godt da Josh Wymer på en snedig måte fremhevet disse blindsonene i et viralt LinkedIn-innlegg som gjorde narr av en overdrevent «vibete» stillingsbeskrivelse på jakt etter utviklere med avanserte grader i «retroaktiv problemforebygging» og ekspertise innen «energiavstemming».
Wymers satire gjør narr av realiteten: Innovasjon handler ikke bare om gode intensjoner – det krever gjennomføring, ansvarlighet og disiplin. Hvis du overlater hele produktstrategien din til vibber alene, legger du opp til noen smertefulle feilsøkingsøkter.
Så hva skal en vibe-nysgjerrig CTO gjøre?
For CTO-er som navigerer i KI, utvikling av infrastruktur og økende press fra ledelsen, koker debatten om «vibe-koding» ned til ett spørsmål: Kan intuitiv koding sameksistere med disiplinert utvikling?
Ja … hvis du strategisk definerer hvor det passer inn i organisasjonen din. Tenk på denne praktiske sjekklisten:
- Tidlig innovasjon og prototyping: Vibb i vei. KI-verktøy for koding setter betydelig fart på kreativiteten i tidlige prosjektfaser.
- Forretningskritiske applikasjoner: Stram inn. Stol på grundige gjennomganger og strukturerte kodingsmetoder.
- Skalering og sikkerhet: Strenghet er ikke til forhandling. Vibber vil ikke løse sikkerhetssårbarheter eller mareritt knyttet til skalerbarhet.
More Articles
Praktiske lærdommer (som ikke bare handler om gode vibber)
«Vibe-koding» er verken en mirakelkur eller en katastrofe som venter på å skje. Det er enda et verktøy i CTO-ens arsenal. Smarte teknologiledere kombinerer strategisk intuitiv, KI-drevet koding med solid utviklingsdisiplin og definerer tydelig når og hvor vibe-koding er akseptabelt.
Som Beale anbefaler: «Ikke avvis vibe-koding – bli mester i det.»
- Ta det i bruk strategisk, ikke blindt. Vibe-koding er ingen unnskyldning for å forkaste god praksis. Som Donaghy sier, forsterker vibe-koding eksisterende ferdigheter.
- Etabler tydelige sikkerhetsrammer. Følg D’Angelos råd og innfør grundige sikkerhetsgjennomganger, rammeverk for revisjon og protokoller for kodekvalitet rundt KI-genererte resultater.
- Bruk vibe-koding til å styrke – ikke erstatte – utviklingskompetansen. Prioriter opplæring av teamet for å opprettholde teknisk kompetanse og unngå fellen med KI-avhengighet.
Vibb ansvarlig
Til syvende og sist er ikke vibe-koding en undergang, og det er heller ingen universalløsning. Som en kløktig CTO er det beste alternativet ditt å vibbe ansvarlig: utnytt innovasjon uten å miste den strategiske kontrollen.
En CTOs viktigste ansvar er å gjøre gode vibber om til fremragende programvare. Så sett i gang og vibe-kod deg gjennom den neste innovasjonssprinten (disse plattformene for vibe-koding hjelper deg i gang), men ikke kom for nær solen.
Abonner på nyhetsbrevet til The CTO Club for flere sterke meninger!
