Kvalitetsteknikk versus kvalitetssikring

Systemer som behandler kvalitetssikring som noe som bare skal gjøres på slutten av produksjonssyklusen, blir foreldet, ettersom de fleste moderne systemer nå kan sikre produktkvaliteten i alle faser av prosessen.

Innen produksjon, og særlig programvareutvikling, går hybride og eksterne QE-team bort fra kvalitetssikring (QA) til kvalitetsutvikling (QE). Men hva er forskjellen mellom disse to konseptene, og hva driver QE-trendene?

I denne artikkelen skal jeg se nærmere på metoder, verktøy og sertifiseringer innen kvalitetsutvikling for dem som vurderer en karriere på dette feltet. 

Hva er kvalitetsutvikling?

Kvalitetsutvikling er en relativt ny metode for å sikre produkter av høy kvalitet ved å gjennomføre strenge kvalitetskontroller i hver fase av produktutviklingen. Denne modellen bygger på antakelsen om at alle som deltar i utviklingen av produktet, er ansvarlige for kvaliteten på produktet i den fasen de er involvert i.

Hvis dette perspektivet brukes i alle faser av produktutviklingen, er antakelsen at produktet som helhet vil holde høy kvalitet fordi problemer kan håndteres i sanntid.

Med QE-modellen avsluttes ikke kvalitetsarbeidet når produktet er ferdig. Det fortsetter gjennom syklusen og bruker informasjon som innhentes i hver fase av utviklingsprosessen, til å forbedre neste runde.   

Kvalitetsutvikling fokuserer på produktets kvalitet og legger også vekt på å analysere prosessene som inngår i produktutviklingen, for å redusere sløsing.

Sløsing reduseres ved å minimere kostnadene som oppstår som følge av feil. Tanken er at det er kostbart å vente med å identifisere feil til slutt, rett før produktet lanseres.    

QE i programvareutvikling 

Innen programvareutvikling er QE tett knyttet til metoden testdrevet utvikling (TDD).

Kjernen i TDD er antakelsen om at utviklerne skriver testen som koden skal bestå, før de begynner å skrive applikasjonskoden. Deretter vil de kjøre testen, som vil mislykkes fordi applikasjonskoden ennå ikke er skrevet. Testen kjøres på nytt etter at koden er skrevet, for å se om koden består testen. 

QE i forbindelse med programvareutvikling er også knyttet til DevOps og smidige prosesser. DevOps samler programvareutvikling og IT-drift, fjerner «siloer» (en situasjon der avdelinger ikke deler informasjon og mål) og får utviklings- og sikkerhetsteam til å samarbeide effektivt. Sikkerhet bygges inn i hver fase av utviklingsprosessen.

Smidige prosesser beskriver evnen til å bevege seg raskt og enkelt ved å håndtere problemer etter hvert som de oppstår i utviklingsprosessen.

QE innen programvareutvikling har flere mål: 

• Identifisere problemer når de oppstår og løse dem gjennom korrigerende tiltak.
• Overvåke og kontrollere prosesser. 
• Fastsette måleparametere og standarder.
• Samle inn og analysere data. 
• Utvikle egnede tester.
• Idémyldre løsninger. 
• Følge opp for å sikre at problemene blir løst.

Forskjellen mellom kvalitetsutvikling og kvalitetssikring

I den tradisjonelle modellen for kvalitetssikring kommer et team med kvalitetssikringsspesialister inn etter at produktet er ferdigstilt, for å oppdage eventuelle feil ved produktet før det tas i bruk av brukerne.

Denne metoden er vanligvis kjent som kvalitetssikring. Hvis det finnes feil i produktet, sendes produktet tilbake til teamet som er ansvarlig for den aktuelle delen.

En analyse av modellen for kvalitetssikring viser at metoden har flere ineffektiviteter. For eksempel kan disse kvalitetssikringsteamene noen ganger identifisere feil som krever at produktet redesignes. For å gjøre dette trengs det mer tid og flere ressurser. Dette kan også føre til forsinkelser i leveringen av produktet til sluttbrukeren.

For å løse utfordringene som ligger i QA, er QE den nye metoden som er blitt introdusert. Tanken er at hvis utviklingsteamene kjenner kravene sluttproduktet skal oppfylle, vil de kunne teste produktet bevisst mens de utvikler det, slik at det ikke oppstår ubehagelige overraskelser mot slutten.

Selv om QE og QA begge har samme mål – å sikre kvalitetsprodukter – er det noen forskjeller mellom dem: 

• QA forsøker å opprettholde kvaliteten på det ferdige produktet, mens QE etablerer systemet produktet skal oppfylle på ulike stadier.
• QE krever at alle team som er involvert i utviklingen av produktet, vier oppmerksomhet til kvalitet, mens QA vanligvis overlater dette til et kvalitetssikringsteam som kommer inn når produktet er ferdig.
• QE ser på kvalitet som en innsats både ovenfra og nedenfra, mens QA ser på kvalitet som en innsats ovenfra.
• QE fokuserer på å ha de riktige testverktøyene for hvert utviklingsstadium, mens QA benytter en «én løsning som passer alle»-tilnærming.
• QE forsøker å holde ting smidige og fleksible, mens QA ser på det store bildet.

Drivende trender for QE fremfor QA

Overgangen fra QA til QE kan defineres som et kulturelt skifte i utviklingsteamene, men hvilke trender driver dette skiftet? 

Det multinasjonale selskapet innen profesjonelle tjenester, Accenture Plc., gir gjennom en rapport med tittelen Quality Engineering in the New et innblikk i trendene som driver overgangen fra QA til QE. Ifølge Accenture har «tradisjonelle tilnærminger til programvaretesting blitt betydelig forstyrret av fremveksten av DevOps og intelligent automatisering, samt utbredelsen av digitale applikasjoner».  

Accenture-rapporten fortsetter med å påpeke at «testing har utviklet seg gjennom kvalitetsutvikling, som starter tidlig som en del av den innledende planleggingen av applikasjonen og etablerer en kontinuerlig tilbakemeldingssløyfe for å forutse og handle på det ukjente». Rapportene antyder at tiden er inne for at vi skal avlære det meste av det vi vet.  

For Nitin Mehra, en Engineering Director hos den amerikanske jobbsøkemotoren Indeed, «snuet innføringen av konsepter som smidig utvikling [kvalitetssikring] på hodet når det gjelder tidslinjer for programvareutvikling og leveringen av programvaren». Mehra påpeker at dette har «tvunget teamene til å tilpasse seg en prosess som oppmuntret til flere mindre lanseringer i stedet for færre, lengre lanseringer», noe som har hatt stor innvirkning på hvordan testing utføres.

Ut fra synspunktene ovenfor blir det tydelig at innføringen av teknologier som kunstig intelligens (simulering av menneskelig intelligens i maskiner) og automatisering (systemer som fungerer med minimal inngripen fra mennesker) driver overgangen fra QA til QE. Kunstig intelligens (AI) og automatisering gjør det mulig å samle inn historisk informasjon som kan hjelpe teamene med å identifisere problemer raskere, eller før de oppstår, og korrigere dem.

Metoder og verktøy for kvalitetsutvikling 

Som med alle nye systemer kan implementering av QE være en krevende oppgave som krever tid, ressurser og engasjement. Derfor er det avgjørende å ha riktig verktøy for den spesifikke oppgaven. Vi har identifisert noen standardmetoder og QE-verktøy som kan hjelpe utviklingsteam med å implementere QE:

Kvalitetsstyringssystem (QMS)

Uansett om du ser på QE eller QA, utgjør produktkvalitet en viktig del av ligningen. Derfor er et av de viktigste verktøyene i verktøykassen til enhver organisasjon som ønsker å styre kvalitet, et kvalitetsstyringssystem (QMS). QMS sikrer at du har formalisert dokumentasjonen og prosessene for å oppnå kvalitet. Det angir også kvalitetsmålene dine og hvem som er ansvarlig for å nå dem. 

En av de mest populære standardseriene som brukes innen kvalitetsstyring, er ISO 9000-familien. ISO 9001 beskrives for eksempel av Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO) som en standard som «fastsetter kriteriene for et kvalitetsstyringssystem og er den eneste standarden i familien som kan sertifiseres». Organisasjonen sier at denne sertifiseringen kan brukes av organisasjoner av alle størrelser innen alle fagområder. 

Avansert produktkvalitetsplanlegging 

Avansert produktkvalitetsplanlegging (APQP) er et verktøy som forbedrer kommunikasjonen mellom forsyningskjedestyringen og kundene for å tilrettelegge for og håndtere endringer i eksisterende produkter og prosesser. Gjennom denne kommunikasjonen innhenter utviklerne informasjon om kundekrav og om hvordan produktene kan oppfylle disse kravene.  

Når det gjelder QE, kan APQP hjelpe utviklerne med å få oversikt over hvilke deler av produktene som fungerer godt, og hvilke som må endres eller forbedres. Det kan også brukes til å redusere kostnadene ved å fjerne delene som brukerne ikke er interessert i. 

Statistisk prosesskontroll

Statistisk prosesskontroll (SPC) gir utviklingsteam en bransjestandardisert metodikk for å kontrollere og måle kvalitet i utviklings- eller produksjonsprosessen. Metoden benytter kvalitetsdata som innhentes gjennom måling av produktet.

SPC fastsetter det som kalles kontrollgrenser og spesifikasjonsgrenser. Når prosessen følger utformingen, forblir dataene innenfor kontrollgrensene, mens data som faller innenfor spesifikasjonsgrensene, viser at kundens behov blir oppfylt. Når dataene faller utenfor disse grensene, må noe utbedres.

Verktøy for problemløsning

For team som følger QE-modellen, spiller kvalitetsverktøy en grunnleggende rolle i løsningen av problemer som identifiseres på hvert utviklingstrinn. Kaoru Ishikawa, den avdøde japanske organisasjonsteoretikeren og professoren ved ingeniørfakultetet ved Universitetet i Tokyo, introduserte de klassiske sju kvalitetsverktøyene i boken Veiledning i kvalitetskontroll, utgitt i 1991. I dag følger mange av de avanserte programvarene for kvalitetsteknikk som er tilgjengelige, fortsatt Ishikawas grunnleggende modell.   

Årsak–virkningsdiagram: Forsøker å identifisere faktorene som er ansvarlige for et gitt resultat. Enhver årsak til ufullkommenhet betraktes som en kilde til variasjon. Årsakene kategoriseres for å identifisere og klassifisere disse variasjonskildene.

Kontrollskjema: Dette er et dokument der data lagres i sanntid, vanligvis på stedet der dataene samles inn.  

Kontrolldiagram: Brukes hovedsakelig sammen med et diagram for statistisk prosesskontroll, også kalt Shewhart-diagrammet. Det overvåker vanligvis prosesser for å sikre at de er under kontroll, og at det ikke er nødvendig å gjøre endringer. Innsamlede data kan også brukes til å forutsi hvordan prosessen vil fungere i fremtiden.

Histogram: Bidrar til å plassere data i en serie intervaller for å kategorisere dataene, og gir en generell forståelse av hvordan dataene er fordelt. Ved problemløsning kan dette bidra til å fastslå hvilke områder som trenger mer oppmerksomhet. 

Pareto-diagram: Inneholder både en linjegraf og søyler. Det brukes hovedsakelig til å identifisere de viktigste faktorene i et gitt sett. Det brukes vanligvis i kvalitetskontroll for å vise de viktigste årsakene til feil, kundeklager eller anbefalinger, eller andre tilsvarende faktorer. 

Spredningsdiagram: Brukes til å sammenligne to variabler. Det viser vanligvis hvordan variablene henger sammen, og hvordan de kan påvirke hverandre.   

Stratifisert utvalg: En utvalgsmetode som kan brukes til å plassere ulike deler av en populasjon i grupper før de studeres. Ved problemløsning kan dette sikre at alle komponentene som er knyttet til problemet, vurderes grundig.  

Sertifiseringer innen kvalitetsteknikk

Hvis QE høres ut som en karriere du kanskje vil trives med, må du vite noen ting om QE-sertifiseringer. Ifølge Study.com, et nettsted som tilbyr informasjon om utdanningsprogrammer, «En sertifisert kvalitetsingeniør er tilgjengelig for erfarne ingeniører som ønsker å utvikle karrieren sin.» Nettstedet legger til: «Bortsett fra erfaring må personen som søker sertifisering, også ha en utmerket forståelse av kvalitetssystemer og matematikk, samt motivasjon til å lære de finere detaljene innen kvalitetsingeniørfaget.» 

Sertifisering som kvalitetsingeniør tildeles på grunnlag av utdanningskvalifikasjoner og arbeidserfaring. Kunnskapsgrunnlaget for sertifiserte kvalitetsingeniører fastsetter de spesifikke kompetanseområdene du må dokumentere før du kan bli sertifisert. American Society for Quality (ASQ) arrangerer sertifiseringseksamenene for kvalitetsingeniører to ganger i året.  

Bli med for mer innsikt

Styrk SaaS-veksten og lederegenskapene dine. Abonner på nyhetsbrevet vårt for den nyeste innsikten for CTO-er og ambisiøse teknologiledere. Vi hjelper deg med å skalere smartere og lede sterkere ved hjelp av veiledninger, ressurser og strategier fra ledende eksperter!