Å håndtere et stadig voksende DevOps-verktøysett kan både være en velsignelse og en byrde. Når organisasjoner navigerer i et mangfoldig IT-landskap og forsøker å holde seg konkurransedyktige, oppstår spørsmålet: Overkompliserer vi teknologistakkene våre, eller utnytter vi faktisk disse verktøyene til meningsfull fremgang?
For å få en dypere forståelse av disse utfordringene og veien videre snakket vi med Prashanth Nanjundappa, VP for produktledelse hos Progress. Med over 20 års erfaring fra teknologibransjen deler Prashanth sine innsikter om optimalisering av verktøyintegrasjon, balansering av automatisering med menneskelig ekspertise og hvordan man sikrer at moderne DevOps-praksiser gir reell verdi.
- Med DevOps-team som drukner i verktøy, nærmer vi oss et punkt der verktøyintegrasjon gjør mer skade enn nytte? Hvordan kan vi tenke nytt om integrasjon for å gi teamene tid tilbake, samtidig som systemet forblir helhetlig?
Det nåværende IT-landskapet er heterogent, med en blanding av offentlig sky, privat sky, SaaS-produkter og enheter i ytterkanten av nettverket. I tillegg er beslutningene om innkjøp desentralisert, fra CIO-er til flere team i organisasjonen. Dette krever en strategisk tilnærming for å effektivisere verktøyintegrasjonen.
- Implementer en omfattende strategi på bedrifts- eller organisasjonsnivå. Eksempler omfatter å ta i bruk retningslinjer som kode, prioritere API-først-integrasjon, opprette en egen selvbetjeningsportal eller integrere alt i en samlet plattform som ServiceNow, Salesforce eller Jira.
- Velg produkter som støtter den valgte strategien, i stedet for å kjøpe verktøy først og forsøke å tilpasse dem til strategien. Vurder for eksempel API-først-verktøy, kode-først-verktøy, SaaS-verktøy eller verktøy som integreres med den eksisterende verktøykjeden, som Jira, ServiceNow, IaC eller Salesforce.
- Minimer antallet leverandører. Siden mange leverandører tilbyr flere løsninger, bør dere undersøke tilbudene fra eksisterende leverandører i systemet før dere anskaffer nye verktøy for hvert nye behov. Denne tilnærmingen vil redusere både kompleksiteten i leverandørstyringen og integrasjonsutfordringene.
- Uplanlagte oppgaver virker uunngåelige i kompleks infrastruktur, men hvordan hindrer vi at de blir normen? Overkompliserer vi løsningene ved å basere oss på interne tilpasninger, og hvilke alternativer finnes som kan skaleres uten konstant brannslukking?
Organisasjoner går ofte i fellen der de tror at de kan bygge verktøyene selv. Hvis virksomheten deres ikke spesialiserer seg på infrastrukturforvaltning, bør dere ikke lage verktøy for dette. Selv om programvare med åpen kildekode virker gratis, krever den betydelig ingeniørinnsats for å utvikle, vedlikeholde, skalere og sikre den. Unngå disse kostnadene ved å samarbeide med en pålitelig leverandør, slik at teamet deres kan konsentrere seg om kjernevirksomhetens mål.
For det andre bør verktøy integreres i systemet for registrerte data eller verktøyene for konfigurasjonsstyringsdatabasen (CMDB) under det første oppsettet. Dette gir ledelsen innsyn i infrastrukturbruk, verktøybruk og planlagte eller pågående oppgaver. Med denne oversikten kan organisasjoner bedre forstå og kontinuerlig optimalisere prosessene sine.
- Orkestreringsstyring blir ofte oversett, selv om den er ryggraden i effektivitet. Hva er den vanligste flaskehalsen i orkestreringen som DevOps-team ikke snakker om, og hvordan bryter vi fri fra disse forsinkelsene?
Jeg vil ikke si at orkestrering blir oversett; innsatsen som kreves for orkestrering, blir nesten alltid undervurdert. Flere verktøy og arbeidsflyter gjør det vanskelig for administratorer å vedlikeholde og administrere IT-enheter i store og komplekse miljøer. For å håndtere slike scenarier kreves orkestrering. Orkestrering samler mennesker, verktøy og arbeidsflyter og effektiviserer IT-prosessene. Med en orkestreringsplattform for virksomheter får administratorer fleksibel og detaljert kontroll over en rekke handlinger på tvers av enhetsparken, inkludert målretting og tidsstyring. Prosesser, fra rutineoppgaver til håndtering av kritiske hendelser, blir raske og effektive.
Ved en hendelse vil disse trinnene bidra til å redusere konsekvensene av hendelsen og utbedre den underliggende årsaken:
- Orkestrer svar på hendelser innen endepunktsikkerhet ved automatisk å isolere kompromitterte enheter eller starte en prosess for trusseljakt.
- Orkestrer distribusjonen av sikkerhetsoppdateringer til sårbare systemer, eller isoler systemene til de kan oppdateres.
- Utvikle og implementere veiledninger for hendelseshåndtering som definerer konkrete handlinger som skal utføres under ulike typer hendelser.
- Start en jobb som svarer på situasjoner som kompromitterte brukerkontoer eller mislykkede pålogginger, ved automatisk å tilbakestille passord, logge ut økter eller utføre andre forhåndsdefinerte handlinger.
- Oppretthold et delt ansvar mellom hendelseshåndteringsteam ved å legge til rette for kommunikasjon og samarbeid.
- Leverer overgangen fra tradisjonell DevOps til moderne miljøer faktisk det den lover, eller legger vi bare flere verktøy til i samlingen? Hvordan kan vi sikre at et «moderne» oppsett virkelig er mer effektivt, i stedet for bare mer komplekst?
Innføring av DevOps er en reise for å fremskynde utviklings- og distribusjonsprosessen og redusere tiden til markedet uten å gå på bekostning av kvaliteten. Tradisjonell DevOps fokuserer på effektiv integrering av utviklings- og driftsteam; dette inkluderer ikke sikkerhetsteam som sentrale samarbeidspartnere. Moderne DevOps ser ikke på sikkerhet som noe som kommer i etterkant, men integrerer den i sentrale arbeidsflyter. Det omtales også som DevSecOps.
DevSecOps gjør det mulig for organisasjoner å optimalisere distribusjonen av sikker, effektiv og responsiv programvare. Ved å integrere sikkerhet fra starten av i utviklings- og driftsteamene styrkes programvaren mot trusler, noe som muliggjør robust beskyttelse. Denne tilnærmingen fører også til kortere leveringstider og gir organisasjoner et konkurransefortrinn i dynamiske markeder.
Samarbeid på tvers av avdelinger øker effektiviteten og motstandsdyktigheten, mens kontinuerlig overvåking styrker rask hendelseshåndtering. Automatisering effektiviserer prosesser, reduserer feil og fremmer jevn kvalitet. Moderne DevOps (også kjent som DevSecOps) tilpasser seg ikke bare endringer – den trives med dem, og sørger for at programvaren samsvarer med dagens behov og fremtidige ambisjoner.
- Hvordan kan vi optimalisere bruken av flere automatiseringsverktøy for å sikre at de øker produktiviteten, i stedet for å bli en tidkrevende byrde for IT-teamene?
Overgangen til en fullt integrert modell er en pågående reise, selv for de mest avanserte organisasjonene. Modellen for DevOps-modenhet er ett rammeverk som veileder denne reisen, og hjelper med å evaluere og forbedre integreringen av sikkerhet i DevOps-praksiser.
En viktig utfordring er å identifisere og forbedre kritiske områder i DevSecOps-praksiser på en effektiv måte. Dette krever regelmessige vurderinger, tilpasning av prosesser og identifisering av gap. Gjennom kontinuerlig evaluering og forbedring streber organisasjoner etter å oppnå høy hastighet og strenge sikkerhetsstandarder i DevOps-praksisene sine. Som et resultat maksimerer de fordelene ved flere automatiseringsverktøy og økt produktivitet.
En typisk automatiseringsprosess basert på DevOps omfatter flere operasjoner, slik det vises i bildet nedenfor.
Vi anbefaler at organisasjoner fokuserer på disse elementene fra modellen for DevSecOps-modenhet for å måle sin egen DevSecOps-modenhet og finne områder for forbedring for å redusere tiden til markedet og optimalisere kostnadene:
- Kulturell tilpasning i organisasjonen: En identifisert pådriver samt graden av samarbeid og kommunikasjon mellom teamene.
- Smidig utvikling: Evnen til å levere trinnvis funksjonalitet med en frekvens som kan reagere på markedspress.
- Automatisering: Hvor godt er prosessene automatisert, og hva er omfanget av og effektiviteten til automatiseringen gjennom hele livssyklusen?
- Sikkerhet: Integrering av sikkerhet med andre funksjonsområder og gjennom hele livssyklusen.
- Testing: Integrering av testmetoder i de overordnede prosessene og effektiviteten til den involverte praksisen.
- Overvåking: Hvordan er overvåking integrert i de overordnede prosessene, og hvor effektiv er den?
- Måling av drift og samsvar: Operasjonell effektivitet, inkludert styring, omfatter måling og samsvar.
Vurderingen av DevSecOps-modenhet er et viktig verktøy for organisasjoner som ønsker å evaluere og forbedre implementeringen av DevSecOps-praksiser. Denne vurderingen gir en overordnet evaluering av en organisasjons operasjonelle modenhet, spesielt tilpasset bruken av DevSecOps-verktøy. Den vurderer hvor effektivt en organisasjon utnytter disse metodene til fulle, og gir innsikt i områder som er under utvikling, samt områder som har nådd et modent nivå.
Hovedpunkter
Etter hvert som DevOps fortsetter å utvikle seg, vil gjennomtenkt integrering, kontinuerlig evaluering og den rette balansen mellom automatisering og menneskelig ekspertise hjelpe deg med å ligge foran konkurrentene.
Prashanth understreker hvor viktig det er å benytte en helhetlig strategi, og forstår at flere verktøy ikke nødvendigvis betyr bedre resultater. Suksess avhenger i stedet av å optimalisere verktøyene og teamene som bruker dem.
Ved å fokusere på DevSecOps-modenhet og tilpasse automatiseringen til organisasjonskulturen kan DevOps-ledere bygge et system som øker produktiviteten og motstandsdyktigheten, og som virkelig trives i møte med raske endringer.
Abonner på nyhetsbrevet til The CTO Club for flere DevOps-intervjuer, verktøy og anbefalte fremgangsmåter.
